Årsrapport 2017

2017 – et spennende år for Kredinor SA

Årets beretning i Kredinor er den 113 i en uavbrutt rekke. Mye har skjedd siden styret i Christiania Handelsstands Forening innkalte til konstituerende generalforsamling for dannelse av Kreditorforeningen i Christiania den 9. januar 1905. I 2017 mottok Kredinor i underkant av 2 millioner saker til behandling fra våre 2091 oppdragsgivere. Det er en økning i antall saker på 23% fra 2016. Med tallene fra 2017 har Kredinor 23% av det norske totalmarkedet og tar posisjonen som det største inkassoselskapet i Norge målt i antall saker.

Tor Berntsen, administrerende direktør

Vi tilpasser oss en verden i rask endring

I 2017 har vi tatt digitalisering, robotisering, forenkling og tilgjengelighet på alvor og bruker nå nye og innvoative løsninger innenfor kundekommunikasjon, betalingsoppfølging og inkasso. All utvikling i 2017 har handlet om å gjøre våre løsninger enklere, raskere og bedre tilgjengelige for våre oppdragsgivere og deres kunder. Samtidig har vi bevart «den gode gamle» dialogen med våre oppdragsgivere og deres kunder. Ganske enkelt fordi at det å snakke med kundene er den mest effektive måten å løse inkassosaker på. Og fordi det er viktig med menneskelig kontakt i en travel arbeidshverdag.

Kredinor SA i tall

  • 514

    ansatte i Norge, 44 i Danmark og 22 i Sverige

  • 10

    kontorer i Norge, 1 i Sverige og 1 i Danmark

  • 2091

    medlemmer, eiere og kunder

  • 2 millioner

    saker, hvorav 1,2 mill inkassosaker og 0,8 mill purresaker

  • 7 millioner

    fakturaer til administrasjon for våre oppdragsgivere

  • 2,4 milliarder

    i beholdning/verdier innen Porteføljekjøp

Fra Norge til Norden etter 113 år

Etter mer enn 113 års virksomhet i Norge tok Kredinor steget ut i Norden i 2017. Nå utvikler vi den nordiske modellen. Kjernen i den nordiske satsingen er å være tettere på. Strategien for Kredinor er å vokse ut av Norge med eksisterende kunder og samtidig posisjonere selskapet for å vinne nye kunder i Danmark, Sverige og Norge. Vi ønsker å tilby enkelhet for våre oppdragsgivere gjennom ett kontaktpunkt som koordinerer kundeforholdet uavhengig av land.

Strategisk plattform

For å sikre en helhetlig og integrert satsing rundt moderniseringen av Kredinor startet vi 2017 med en gjennomgang av selskapets strategiske plattform med bred involvering internt. Sammen kom vi frem til en ny plattform for å bygge merkevaren Kredinor inn mot fremtiden. Vi definerte en ny visjon, konkretiserte våre verdier, formulerte en rettesnor for stil knyttet til vår atferd og tone i tekster og annen kommunikasjon. Og sist, men ikke minst – formulerte vi noen kundeløfter ut fra kundebehovene i markedet. Vi skal være et inkassoselskap som er stort nok for de store og lite nok for de små, gjennom å være tettere på – i hele Norden.

Samvirke og medlemsfordeler

Kredinor SA er et velfungerende samvirke som eies av våre oppdragsgivere innenfor norsk næringsliv og offentlig sektor. I 2017 besluttet Årsmøte Kredinor at våre medlemmer – og eiere skal få en del av overskuddet gjennom utbytte.

Blant inkassoselskapene er Kredinor SA alene om å betale utbytte, noe som følger av Samvirkeloven §27. Størrelsen på utbytte beregnes etter selskapets netto omsetning i Kredinor i 2017. Jo større omsetning – desto mer i utbytte.

Våre tjenester - løsninger i hele verdikjeden

  • Faktura

  • Purring/Betalings-påminnelse

  • Inkassovarsel

  • Betalings-oppfordring

  • Betalings-anmerkning

  • Rettslige skritt

  • Forliksklage

  • Andre rettslige tiltak

Kredinor leverer løsninger i hele verdikjeden, til alle bransjer, og tilpasser kundetilbudet ut fra behov og mekanismer som kan være like eller ulike på tvers av bransjer. Hovedmålet er å få kundene til å betale. De tilpasninger vi gjør til våre oppdragsgivere bidrar til optimal oppfølging av kundene, god likviditetsflyt med aktive pengestrømmer og økt lønnsomhet.

Bransjenytt fra bransjespesialisten

Kredinor er tett på våre oppdragsgiveres bransje, deres hverdag og kunder. Konkurransen er krevende også for oss, men vi er markedsledende innenfor energi og telecom og i sterk vekst innenfor bank/finans, handel, service, parkering og offentlig sektor. Vi leverer løsninger i hele verdikjeden og tilpasser kundetilbudet ut fra behov og mekanismer som kan være like eller ulike på tvers av bransjer.

Hovedmålet er – uavhengig av bransje – å få kundene til å betale så raskt som mulig. Med en av markedets høyeste løsningsgrader vet vi hva som skal til for å få folk til å betale det de skylder gjennom enkle og effektive løsninger, og den beste kundeservicen – bransje for bransje.

Mennesker - merverdi gjennom ett kontaktpunkt

Den menneskelige faktoren skal være Kredinor sitt varemerke. Derfor jobber det hyggelige og dyktige mennesker i alle roller hos oss. Det er dedikerte fagpersoner med en genuin interesse for å finne gode løsninger for kundene – som også er bra for våre oppdragsgivere. Dette året har vi jobbet med kulturbygging, innarbeidet våre verdier og vår nye stil og tone i kommunikasjonen.
Mennesker og roboter jobber fra nå av «side om side» i Kredinor. Vi har den intelligente chatroboten Nora på kredinor.no som er integrert med menneske-chat. Vi har også roboten Rotor som jobber «backoffice» med å automatisere manuelle prosesser.

Inkassotall i Norge

Antall inkassosaker og inkassogjelden/hovedstol øker både hos Kredinor og i markedet som helhet. Totalt mottok inkassobransjen 8,6 millioner saker i 2017, en økning på 10 prosent fra 2016. Kredinor mottok 2 millioner saker, en økning på 23 prosent fra året før. Målt i antall saker har Kredinor nå en markedsandel på 23 prosent mot 20 prosent i 2016. Økningen skyldes i hovedsak at stadig flere oppdragsgivere overlater sin interne purreprosess til sin eksterne inkassoleverandør.

Verdikjeden med saker som løses og går videre til neste trinn 2017

Antall saker til inkasso øker og endte på totalt 8,6 millioner saker i 2017. Samtidig viser tallene at den prosentvise løsningsgraden holder seg stabil på hvert steg i inkassoprosessen. Antall saker som løser seg i tiden før inkasso, purrestadiet, ligger på 37 prosent. Dette er en stabil andel over de 3 siste årene. Etter at betalingsoppfordring sendes ut til de 63 prosent resterende sakene løses så mange at det til slutt er kun 7 prosent av antall mottatte saker som ender med betalingsanmerkning. Av disse går 6 prosent videre og inn i rettsapparatet, hvorav 5 % av totalen ender med utlegg. Av sakene som ender med forliksklage har vi 1 prosent – og 0,5 prosent av totalt antall saker ender med diverse rettslige skritt.

Utviklingen viser en tidslinje som et betalingsløp med de viktigste fasene sakene gjennomgikk i oppfølgingsløpet innenfor inkasso. Stadiet for betalingsanmerkning viser et tydelig skille og bevis for at de aller fleste ordner opp når det kommer så langt at saken kan ende som en offentlig betalingsanmerkning med rettslige tilta

Saker til inkasso i markedet og Kredinor 2017

Inkassobransjen i Norge mottok til sammen 8,6 millioner saker i 2017, en økning på 10 prosent sammenlignet med 2016. Til sammenligning mottok Kredinor til sammen i underkant av 2 millioner saker, en økning på 23 prosent sammenlignet med 2016. Økningen skyldes i hovedsak at noen store oppdragsgivere har overlatt sin interne purreprosess til Kredinor. Økningen hos Kredinor er så stor at den driver økningen i hele markedet. Kredinor er det største inkassoselskapet målt i antall saker, med en markedsandel på 23 prosent, en økning fra 20 prosent i 2017.

Blant brutto mottatte saker i markedet løste 37 prosent seg på purrestadiet, som tilsvarer 3,2 mill saker. Kredinor løste 40 prosent av sakene i denne fasen av prosessen, nærmere bestemt 0,8 mill saker. Netto antall inkassosaker i markedet endte på 5,4 millioner en økning på 8 prosent fra 2016. Kredinor endte med netto 1,2 millioner inkassosaker, en økning på 15 prosent fra 2016. Økningen kommer som en følge av flere purresaker. Med flere purresaker og løpende oppfølging overføres sakene nærmest automatisk til inkasso hvis betaling uteblir. Det øker sannsynligheten for raskere løsning. Arbeidet med oppfølgingen av inkassosakene viser at de aller fleste løser seg før det blir betalingsanmerkninger, se neste side.

Utviklingen i antall mottatte saker og markedsandelsutviklingen i Kredinor mot markedet. Kredinor mottok 23 prosent av alle sakene i 2017 og økte sin markedsandel målt i antall saker fra 20 til 23 prosent. Kilde: Kredinor og Finanstilsynet.

Inkassosaker og betalingsanmerkninger

Antall betalingsanmerkninger i 2017 utgjør rundt 6,8 prosent, totalt 589115 saker av de totalt 8,6 millioner sakene som kom inn til inkassoselskapene. Tilsvarende tall for 2016 var 7,1 prosent av de totalt 7,8 millioner sakene som kom inn. Det innebærer at inkassosakene som betales før de ender som betalingsanmerkning utgjør 93,2 prosent av totalt antall mottatte saker i 2017 mot 92,9 prosent i 2016. Sammenlignet med tidligere år er det en svak nedgang i antall saker som ender som betalingsanmerkning sammenlignet med totalt antall inkassosaker. Antall saker som ender med betalingsanmerkning av Kredinor sine saker registreres ikke. Betalingsanmerkninger slettes når kravet er betalt, uavhengig av når på året betalingen kommer.

Utviklingen i antall betalingsanmerkninger for hele markedet i 2017. I prosent av totalt antall er det en nedgang i saker som ender som betalingsanmerkning. Kilde: Bisnode og Finanstilsynet.

Utvikling i fordringsmassen – størrelsen på inkassogjeld/hovedstol

Størrelsen på fordringsmassen, den totale inkassogjelden i Norge var 83 milliarder kroner i 2017, en økning på 8 prosent sammenlignet med 2016 hvor fordringsmassen var 77 milliarder kroner. Kredinor hadde en fordringsmasse på 13 milliarder ved utgangen av 2017, en økning på 23 prosent fra 2016.

Totalt innfordret inkassobransjen 31 milliarder kroner i 2017 en økning på 4 prosent fra 2016. Kredinor innfordret 7,3 milliarder kroner på vegne av sine oppdragsgivere, en økning på 21 prosent fra 2016. Kredinor har en markedsandel på 16 prosent målt i størrelse på gjeld / fordringsmasse til inndriving opp mot totalmarkedet.

Utviklingen i fordringsmassen, omfanget av inkassogjeld/hovedstol til innkreving for hele markedet og for Kredinor viser en økning for Kredinor å 21 prosent og inkassomarkedet som helhet på 8 prosent. Kilde: Finanstilsynet og Kredinor

Rettslige skritt

Tallene for rettslige skritt viser at det fortsatt kan være mye å hente når sakene går så langt at de ender i rettsapparatet. Til sammen ble det tatt 513426 rettslige skritt i totalmarkedet i 2017, en økning på 6,3 prosent sammenlignet med 2016 hvor det ble tatt 482794 rettslige skritt. Utlegg øker mest med totalt 396294 rettslige skritt i 2017, en økning på 10,6 prosent. I 2016 ble det tatt 358302 rettslige skritt. Antall gjeldsordninger er tilnærmet uendret i 2017 mot 2016, det samme gjelder konkurser og fravikelser. Tvangssalg løsøre går ned med 12 prosent, forliksklager går ned med 7 prosent og tvangssalg av fast eiendom går også noe ned med 4 prosent.

Figuren viser de ulike rettslige skritt som settes i gang når saken ikke løses. Det er utlegg som iverksettes i de fleste tilfellene, dernest er det forliksklager og kilder som tvangssalg, fravikelser og gjeldsorninger steder verdier hentes ut. Kilde: Virke inkasso

Verdier gjennom utlegg

Utlegg er den største kilden til å få inn verdier som dekning av en inkassosak i mer enn 67 prosent av sakene. De resterende sakene utgjør 33 prosent og ender med rent tap med intet til utlegg. Totalt utgjør intet til utlegg 144498 saker, en økning på 13 prosent fra 2016. Vi kan hente ut verdier gjennom utlegg i totalt 297124 saker, en økning på 8 prosent fra 2016. De aller fleste sakene løses gjennom verdier hentet fra lønnstrekk, eiendom og trygd. Vi har samtidig en økning, i saker som løser seg gjennom verdier hentet fra borettslag, NIS/NOR, VPS, Statens Landbruksforvaltning og Motorvogn. På den annen side så løses færre saker gjennom småbåt, aksjer/verdipapirer og motorvogn.

Fordelingen mellom de ulike utlegg i 2016

Fordelingen av utlegg ved trekk i lønn og trygd eller pant i eiendom er de største kilder til betaling og oppgjør i utleggsaker. Hele 33 prosent av sakene endte med intet til utlegg og rent tap. Samtidig løste 68 prosent av sakene seg gjennom utlegg som trekk i lønn og trygd, pant i eiendom eller mindre verdikilder som småbåt, aksjer/verdipapirer, VPS, NOS/NOR, Statens landbruksforvaltning, bankinnskudd, motorvogn eller borettslag.

Cache showing the different parts of the cache diagramme

Figuren viser hovedkildene til utfall av inkassosaker. Hele 33 prosent må ansees som rent tap gjennom “Intet til utlegg”. De 67 prosent øvrige sakene løses gjennom verdier fra ulike kilder, hvorav trekk i lønn, trygd eller pant i eiendom er de viktigste verdikildene. Kilde: Virke inkasso

Styrets beretning, årsregnskap 2017 med noter

Styrets beretning består av en redegjørelse for virksomheten i året som er gått samt revisorgodkjent resultatregnskap for 2017 med balanse, kontantstrømoppstilling og noter. Kredinor har lagt bak seg et svært godt år økonomisk med viktige strategiske veivalg, investeringer i ny teknologi, høy leveransekraft og vekst innenfor vår kjernevirksomhet som er inkasso.

Bakgrunnen for utbytte er ønsket om at våre oppdragsgivere skal ta et mer aktivt eierskap og øke sin omsetning hos Kredinor. Fordelen med utbytte er at eierne får en sum tilbake fra Kredinor – en sum som går rett inn på bunnlinja til selskapet. Resten av overskuddet i Kredinor går til å innfri ambisjonen om å være best innenfor betalingsoppfølging og inkasso. Utbytte kommer i tillegg til andre medlemsfordeler i Kredinor.

Beregning av utbytte

  1.  Netto omsetning i Kredinor
  2.  25% av overskuddet i Kredinor går til utbytte
  3.  Beregning av utbytte for hvert medlem
  4.  3% skatt betales av utbytte
  5.  Utbytte utbetales når det er større enn en halv inkassosats (kr 350,-)

Kredinor SA – øvrige medlemfordeler

  • Fri bruk av Kredinor Online
  • Juridisk bistand via «nettadvokaten»
  • Kostnasdfrie inkassokurs
  • Tilgang til rabatterte kredittopplysninger
  • Gunstige betingelser på fagseminarer
  • Invitasjon til inkassobransjens største møteplass – Proffseminaret

Verdikjeden med saker som løses og går videre til neste trinn 2017

Antall saker til inkasso øker og endte på totalt 8,6 millioner saker i 2017. Samtidig viser tallene at den prosentvise løsningsgraden holder seg stabil på hvert steg i inkassoprosessen. Antall saker som løser seg i tiden før inkasso, purrestadiet, ligger på 37 prosent. Dette er en stabil andel over de 3 siste årene. Etter at betalingsoppfordring sendes ut til de 63 prosent resterende sakene løses så mange at det til slutt er kun 7 prosent av antall mottatte saker som ender med betalingsanmerkning. Av disse går 6 prosent videre og inn i rettsapparatet, hvorav 5 % av totalen ender med utlegg. Av sakene som ender med forliksklage har vi 1 prosent – og 0,5 prosent av totalt antall saker ender med diverse rettslige skritt.

Utviklingen viser en tidslinje som et betalingsløp med de viktigste fasene sakene gjennomgikk i oppfølgingsløpet innenfor inkasso. Stadiet for betalingsanmerkning viser et tydelig skille og bevis for at de aller fleste ordner opp når det kommer så langt at saken kan ende som en offentlig betalingsanmerkning med rettslige tilta

Saker til inkasso i markedet og Kredinor 2017

Inkassobransjen i Norge mottok til sammen 8,6 millioner saker i 2017, en økning på 10 prosent sammenlignet med 2016. Til sammenligning mottok Kredinor til sammen i underkant av 2 millioner saker, en økning på 23 prosent sammenlignet med 2016. Økningen skyldes i hovedsak at noen store oppdragsgivere har overlatt sin interne purreprosess til Kredinor. Økningen hos Kredinor er så stor at den driver økningen i hele markedet. Kredinor er det største inkassoselskapet målt i antall saker, med en markedsandel på 23 prosent, en økning fra 20 prosent i 2017.

Blant brutto mottatte saker i markedet løste 37 prosent seg på purrestadiet, som tilsvarer 3,2 mill saker. Kredinor løste 40 prosent av sakene i denne fasen av prosessen, nærmere bestemt 0,8 mill saker. Netto antall inkassosaker i markedet endte på 5,4 millioner en økning på 8 prosent fra 2016. Kredinor endte med netto 1,2 millioner inkassosaker, en økning på 15 prosent fra 2016. Økningen kommer som en følge av flere purresaker. Med flere purresaker og løpende oppfølging overføres sakene nærmest automatisk til inkasso hvis betaling uteblir. Det øker sannsynligheten for raskere løsning. Arbeidet med oppfølgingen av inkassosakene viser at de aller fleste løser seg før det blir betalingsanmerkninger, se neste side.

Utviklingen i antall mottatte saker og markedsandelsutviklingen i Kredinor mot markedet. Kredinor mottok 23 prosent av alle sakene i 2017 og økte sin markedsandel målt i antall saker fra 20 til 23 prosent. Kilde: Kredinor og Finanstilsynet.

Inkassosaker og betalingsanmerkninger

Antall betalingsanmerkninger i 2017 utgjør rundt 6,8 prosent, totalt 589115 saker av de totalt 8,6 millioner sakene som kom inn til inkassoselskapene. Tilsvarende tall for 2016 var 7,1 prosent av de totalt 7,8 millioner sakene som kom inn. Det innebærer at inkassosakene som betales før de ender som betalingsanmerkning utgjør 93,2 prosent av totalt antall mottatte saker i 2017 mot 92,9 prosent i 2016. Sammenlignet med tidligere år er det en svak nedgang i antall saker som ender som betalingsanmerkning sammenlignet med totalt antall inkassosaker. Antall saker som ender med betalingsanmerkning av Kredinor sine saker registreres ikke. Betalingsanmerkninger slettes når kravet er betalt, uavhengig av når på året betalingen kommer.

Utviklingen i antall betalingsanmerkninger for hele markedet i 2017. I prosent av totalt antall er det en nedgang i saker som ender som betalingsanmerkning. Kilde: Bisnode og Finanstilsynet.

Utvikling i fordringsmassen – størrelsen på inkassogjeld/hovedstol

Størrelsen på fordringsmassen, den totale inkassogjelden i Norge var 83 milliarder kroner i 2017, en økning på 8 prosent sammenlignet med 2016 hvor fordringsmassen var 77 milliarder kroner. Kredinor hadde en fordringsmasse på 13 milliarder ved utgangen av 2017, en økning på 23 prosent fra 2016.

Totalt innfordret inkassobransjen 31 milliarder kroner i 2017 en økning på 4 prosent fra 2016. Kredinor innfordret 7,3 milliarder kroner på vegne av sine oppdragsgivere, en økning på 21 prosent fra 2016. Kredinor har en markedsandel på 16 prosent målt i størrelse på gjeld / fordringsmasse til inndriving opp mot totalmarkedet.

Utviklingen i fordringsmassen, omfanget av inkassogjeld/hovedstol til innkreving for hele markedet og for Kredinor viser en økning for Kredinor å 21 prosent og inkassomarkedet som helhet på 8 prosent. Kilde: Finanstilsynet og Kredinor

Rettslige skritt

Tallene for rettslige skritt viser at det fortsatt kan være mye å hente når sakene går så langt at de ender i rettsapparatet. Til sammen ble det tatt 513426 rettslige skritt i totalmarkedet i 2017, en økning på 6,3 prosent sammenlignet med 2016 hvor det ble tatt 482794 rettslige skritt. Utlegg øker mest med totalt 396294 rettslige skritt i 2017, en økning på 10,6 prosent. I 2016 ble det tatt 358302 rettslige skritt. Antall gjeldsordninger er tilnærmet uendret i 2017 mot 2016, det samme gjelder konkurser og fravikelser. Tvangssalg løsøre går ned med 12 prosent, forliksklager går ned med 7 prosent og tvangssalg av fast eiendom går også noe ned med 4 prosent.

Figuren viser de ulike rettslige skritt som settes i gang når saken ikke løses. Det er utlegg som iverksettes i de fleste tilfellene, dernest er det forliksklager og kilder som tvangssalg, fravikelser og gjeldsorninger steder verdier hentes ut. Kilde: Virke inkasso

Verdier gjennom utlegg

Utlegg er den største kilden til å få inn verdier som dekning av en inkassosak i mer enn 67 prosent av sakene. De resterende sakene utgjør 33 prosent og ender med rent tap med intet til utlegg. Totalt utgjør intet til utlegg 144498 saker, en økning på 13 prosent fra 2016. Vi kan hente ut verdier gjennom utlegg i totalt 297124 saker, en økning på 8 prosent fra 2016. De aller fleste sakene løses gjennom verdier hentet fra lønnstrekk, eiendom og trygd. Vi har samtidig en økning, i saker som løser seg gjennom verdier hentet fra borettslag, NIS/NOR, VPS, Statens Landbruksforvaltning og Motorvogn. På den annen side så løses færre saker gjennom småbåt, aksjer/verdipapirer og motorvogn.

Fordelingen mellom de ulike utlegg i 2016

Fordelingen av utlegg ved trekk i lønn og trygd eller pant i eiendom er de største kilder til betaling og oppgjør i utleggsaker. Hele 33 prosent av sakene endte med intet til utlegg og rent tap. Samtidig løste 68 prosent av sakene seg gjennom utlegg som trekk i lønn og trygd, pant i eiendom eller mindre verdikilder som småbåt, aksjer/verdipapirer, VPS, NOS/NOR, Statens landbruksforvaltning, bankinnskudd, motorvogn eller borettslag.

Cache showing the different parts of the cache diagramme

Figuren viser hovedkildene til utfall av inkassosaker. Hele 33 prosent må ansees som rent tap gjennom “Intet til utlegg”. De 67 prosent øvrige sakene løses gjennom verdier fra ulike kilder, hvorav trekk i lønn, trygd eller pant i eiendom er de viktigste verdikildene. Kilde: Virke inkasso